Johann Michael Smith

Notes:

Lauritz Andersen Smith was born in Jæren 12/3 1680. He did not inherit any of his father's artistic talents, but at least had other skills. He was determined to go the trade route so, as a 17-year-old boy, began his education in Madame Elisabeth Seehusen's merchant's and ship's shipping business. There he met Madame Seehusen's granddaughter Johanne Margrethe Leight, whom he married when she was 17 years old. When Madame Seehusen died, Laurits Smith took over her business. He had great skill for the day and expanded the big business considerably so that eventually it became the city's largest. Lauritz A Smith died November 22, 1758.

Lauritz married Johanna Margaretha Michelsdatter Leigh on 13 Nov 1708 in Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Johanna (daughter of Michael Sørensen Leigh and Christina Sophia Seehuusen) was born on 12 Sep 1691 in Stavanger, Rogaland, Norway; was christened on 13 Sep 1691 in Stavanger, Rogaland, Norway; died on 11 May 1766 in Stavanger, Rogaland, Norway; was buried on 16 May 1766 in Stavanger, Rogaland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Andrew Lawrenceson Smith, also known as Anders Lauritzen Smith (born in Braco ca. 1620, dead ca. 1694 in Stavanger), was a Scottish craftsman, woodcutter and painter. He was married to Maren Knudsdatter.

He is one of the most notable artists from the Stavanger renaissance, well known for his works in the Stavanger Cathedral. When he moved to Norway, he first settled in Bergen, but later moved to a farm in Sola near Stavanger. Andrew Smith is seen as one of the leading representatives of the Cartilage baroque art period. It is known as Cartilage baroque because the woodcarvings resemble the curves in a human ear.

In the 1650s he was appointed to make a new pulpit for Stavanger Cathedral. The impressive pulpit was finished in 1658 and is seen as one of the more significant art works in Norway from the Cartilage baroque art period.[citation needed] He also created the five epitaphs for some of the priests and their families, in the nave and aisle of the medieval cathedral. He also created a number of important works of Christian art and church art in the Stavanger Region of Norway.


Norsk Biografisk Leksikon
utdypning (NBL-artikkel)

Anders Smith, Anders Lauritzen Smith, Andrew Laurenceson/Lawrenceson Smith, død 1692, dødssted Sola, Rogaland, Fødd ca. 1620 i Skottland; el. 1694.0.0. Biletskjerar og målar.

Gift 1) med ukjend; 2) 1669 med Maren Knutsdotter Sola (el. Håland) (august 1641–februar 1695). Farfars far til Axel Smith (1744–1823).

I tida før romantikken og det moderne gjennombrotet kjenner vi i Noreg få kunstnarar som individuelle opphavsmenn til sentrale kunstverk. Eit viktig unntak frå denne regelen er den barokke biletskjeraren og kontrafeiaren Anders Lauritzen Smith.

Den lutherske reformasjonen var retta både mot paven i Roma og mot “affgudiske billeder” i kyrkja. Først på 1600-talet kom arbeidet for alvor i gang med å utvida det nye lutherske biletprogrammet til meir enn bokstavaltertavler med “herlige sentenser aff den hellige skrift”. Blant dei mange utanlandske biletkunstnarane som kom til Danmark-Noreg for å pryda det tomme kyrkjerommet etter den reformatoriske biletstormen, var også skotten Andrew Smith.

Fram til han blei kalla til Stavanger 1658, er dei biografiske opplysningane om Smith få og usikre. Då Lauritz Smith tok borgarskap i Stavanger 1708, heitte det at han var son av bilethoggaren og målaren Andrew Lawrenceson Smith frå Skottland. Ein familietradisjon knyter Andrew til slekta Smiths of Braco, frå distriktet rundt elva Knaik i grevskapet Fife. At Smith har komme direkte frå Skottland til Stavanger er lite truleg. Kanskje er han den sveinen som står oppført i Bergens manntal frå 1645 som elev av biletskjeraren Peter Negelsen. Familietradisjonen fortel også at han kom til Stavanger frå Flensborg i Sønderjylland. Stilmessig er Smiths arbeid i alle fall direkte eller indirekte påverka av nordtysk barokk, slik den særleg blei utforma på verkstaden til Gudewerth-meistrane i Eckernförde. Ut over dette er lite kjent om Anders Smiths bakgrunn og læreår. At Smith har hatt hjelp av ein son i arbeidet med ny preikestol i Sokndal 1666, skulle tyda på at han inngjekk ekteskap for andre gong då han gifte seg norsk 1669.

Med preikestolen i Stavanger domkyrkje kjem den nye “bruskbarokken” for første gong til Sørvest-Noreg og avløyser den vestlandske “snikkarrenessansen”. Preikestolen i Stavangerdomen er kanskje den mest praktfulle barokkskulpturen i landet og hovudverket til Anders Smith (som namnet blei fornorska til). Det er også eit kunstverk der den overlessa stilen blir prega av eit særprega kunstnartemperament.

Bruskbarokken er først og fremst ein ornamental stil, der kniven til treskjeraren vrir, dreiar og krøllar materialet slik at veden i emnet liknar på deig eller leire – eller brusk. Der renessansen framleis viste fram dei konstruktive formene, går barokken over i ein einaste bølgande og bevega masse utan fast oppbygging.

Inne i den overlessa ornamentikken står den gammaltestamentlege kjempa Samson som preikestolfot og ber Guds ord på hovudet. Mellom ornamenta viser hovudfelta på stolen bibelske scenar. Blant groteske masker, erkeenglar og kristne dygder finn ein òg våpenskjolda til Smiths oppdragsgivar Henrik Below. På toppen av preikestolen tronar den sigrande Kristus nesten til taket i det høge kyrkjerommet.

1669 inngjekk Smith ekteskap med Maren Knutsdotter frå Sola på Nord-Jæren. Frå då av var den velakta handverksmeisteren og byborgaren Smith også storbonde på det gamle lensmannssetet på Sola. Eit brev frå 1682 er stila til “Anders Lauritzen Mahler. Solle ved Stafanger.” Han kan vera den Anders Lauritzen som fekk borgarskap som kontrafeiar 12. juni 1676. Ein stor produksjon av religiøs og verdsleg kunst strøymde dei følgande tiåra frå verkstaden hans: møblement til Stavanger-borgarane, kyrkjeinventar og praktfulle epitafar, dvs. borgarlege minnetavler over jordisk gods og gull, makt og ære.

Anders Lauritzen Smith døydde, truleg mellom 1692 og 1694, med ei stor slekt og ei lita formue etter seg. I hans arbeid ser ein korleis den kunstnarlege impulsen frå italiensk renessanse (Cornelis Floris og stilen etter han) via mønsterarka frå nordtysk barokkk blir sett ut i livet i den skandinaviske provins, går over i byhandverket, og går opp i den lokale folkekunsten, der den framleis kan sporast den dag i dag.

Verker
Sikre
Preikestolen i Stavanger domkyrkje
Tilskrivne
Preikestolen i Sokndal kyrkje
altartavlene i Hareid kyrkje (opphavleg for Hospitalkyrkja i Stavanger, 1660), Åkra kyrkje (1663), Time kyrkje (1666) og kanskje Førde kyrkje (1666)
epitafar i Stavanger domkyrkje og Hjelmeland kyrkje

Kilder og litteratur
C. A. Jensen: Danmarks snedkere og billedsnidere i tiden 1536–1660, København 1911
H. Grevenor: Norsk Malerkunst under renessanse og barokk 1550–1700, 1928
D. S. Platou: Anders L. Smith. En norsk billedskjærer fra 1600 årene, Stavanger 1928
O. Smith: Andrew Lawrenseson Smith og Lauritz Anderssøn Smith's mannlige etterkommere i Norge og Danmark, 1943
R. Hauglid: Akantus, 1950
J. H. Lexow: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
S. Christie: Norges kunsthistorie, bd. 3, 1982
E. M. Magerøy: Norsk treskurd (ny utg.), 1983
H. Alsvik: biografi i NKL, bd. 3, 1986

Andrew Lawrenceson ( Anders Lauritzen) Smith er født i Skottland i tiden omkring 1620. Som ganske ung er han ( antagelig i slutten av 1630- årene ) kommet til Bergen, hvor han kom i lære i treskjærermesteren Peter Negelsens verksted. Her må han ha arbeidet i flere år. Hele hans senere produksjon viser at det er i Bergen han har fått sin fornemste kunstneriske utdannelse, det er her han har tilegnet seg det særpreg som han senere alltid kom til å beholde. - Senere dro han på vandring sydover og kom fra Flensburg til Stavanger, innkalt av lensherre Henrik Below for å utføre den nye praktfulle prekestolen som denne hadde besluttet å forære Domkirken.

Anders Smiths største produksjon er viet Stavanger. Det blir ikke bare med prekestolen , som regnes for å være det praktfulleste stykke billedhuggerkunst vi har bevart fra barokk tid her i landet- han får også andre oppgaver. Men også utenfor Stavanger by når hans ry og han får oppgaver med utsmykninger av andre kirker. Han laget også møbler og var kunstmaler.

Andrew Lawrenceson Smith also known as Anders Lauritzen Smith (born in Braco ca. 1620, dead ca. 1694 i Stavanger) was a Scottish craftsman, woodcutter and painter. He was married to Maren Knudsdatter.

He is one of the most notable artists from the Stavanger renaissance, well known for his works in the Stavanger Cathedral. When he moved to Norway, he first settled in Bergen, but later moved to a farm in Sola near Stavanger. Andrew Smith is seen as one of the leading representatives of the Cartilage baroque art period. It is known as Cartilage baroque because the woodcarvings resemble the curves in a human ear.

In the 1650s he was appointed to make a new pulpit for Stavanger Cathedral. The stunningly beautiful pulpit was finished in 1658 and is seen as one of the most significant art works in Norway from the baroque art period. He also created the five epitaphs for the some of the priests and their families, in the nave and aisle of the medieval cathedral. He also created a nummber of important works of Christian art and church art in the Stavanger Region of Norway.

Han var innkalt fra Skottland for å lage prekestol til Stavanger Domkirke. Billedhugger og maler. Han bodde på Sole i Haaland.

Sources
Fotstykket til skap i eik fra 1665, barokk. Billedhugger Anders L. Smith, Stavanger

Anders married Maren Knudsdatter. Maren was born in 1641 in Håland, Sola, Rogaland, Norway; died in Apr 1695 in Håland, Sola, Rogaland, Norway; was buried on 10 Apr 1695 in Håland, Sola, Rogaland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Michael Sørensen Leigh, born 1656 in Copenhagen, died 1710, was a Danish-Norwegian theologian and author, Master of Philosophy in 1684.

Leigh was the principal of the cathedral schools in Stavanger and Kristiansand and published a number of scholarly theological writings. He became best known for his hymns and devotional books in Danish, including God's Children's Glory (1680), Gilead's Salve (1682) translated into Swedish by Anna Catharina Wefverstedt (1754), and the Preach collection The Sigh of Zion and the Consolation of Jesus (1697).

Leigh was born 1656 in Copenhagen, became a student in 1675, a bachelor in 1676 and a master in philosophy in 1684. As a student he participated in a number of disputations where he showed great energy when it came to unfolding theology's positions in relation to philosophy and cognition. This also marked his desire to be a learned man. Leigh was appointed vice-rector at Stavanger Cathedral School in 1683 and rector in 1684. The rector's position also included the income from Malde (now Madla) parish, for which Leigh was thus responsible. There was modest teaching activity at the cathedral school, and he mainly used his time for theological writing. In addition, he married into one of the city's rich families, and this gave him the opportunity to maintain a vacancy even without large official incomes. In 1697, Leigh was appointed associate professor at the cathedral school in Kristiansand, but conditions there were, if possible, even worse than in Stavanger. Leigh remained in his old position for another couple of years while he waited for one of the priestly vocations for the position of associate professor to become vacant. It was not until 1699 that he moved to Tveit parish, for which he had the income and responsibility. In practice, it seems that Leigh had little to do as an associate professor. He lectured in theology a couple of times a week at Kristiansand Cathedral School, but the students were very few. Thus, it was especially Tveit parish call that became his responsibility. However, one of his students, the later principal of Christiania Cathedral School Jacob Rasch, praises Leigh for his learning and skill. He was mainly able to continue his theological writing in Kristiansand.

Michael married Christina Sophia Seehuusen on 17 Nov 1684 in Stavanger, Rogaland, Norway. Christina (daughter of Morten Hanssøn Seehuusen and Elisabeth Søfrensdatter Godtzen) was born on 20 Jul 1663 in Stavanger, Rogaland, Norway; died in 1700 in Skien, Telemark, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1672, Stavanger, Rogaland, Norway; Skipsreder, Raadmand

Notes:

Morten Hanssen Seehuusen was a son of Hans Seehuusen, Merchant of Bredsted and Christine Mortensdatter. He was baptised 5 Jun 1629 at Bredsted in Schleswig Germany. He died 25 May 1693 in Stavanger, and was buried 1 Jun 1693 in Stavanger. He married Elisabeth Søfrensdtr Godtzen, daughter of Søfren Pedersen Godtzen and Elisabeth Christensdtr Trane, on 13 Feb 1659 in Stavanger.

Morten Seehuus was appointed Raadmand in Stavanger on December 11 1672.

11/12 1672 councilor in Stavanger, 16 years church steward; was set in 1676 in the 3rd War Class Command. He bought c. 1675 the farm Malde in Håland, which remained in the possession of his descendants until 1836, and owned many farms and town properties. He carried as an arms mark an anchor, and on the helmet a justice with swords and scales.


6.1.1659 (Digital archive, NRA diploma collection, page 63487 and Kielland collections package 2), citizen Karsten Løtke pledged for his debt of 200 riksdaler to Morten Seehusen's house, farm and land, which Løtke's brother-in-law Phillip Jørgensen previously used. On the 20th day, the Seehusen could move into the house and then, without notice, use it for four years for annual rent 20 riksdaler and thereby shorten the mortgage. On February 27, 1963, he transferred the property to Morten Seehusen to full property. Neighbors were Knut Klaussen and Lars Sørensen. Three seals: Karsten Løtke, Jakop Thomassen and Johan Lange. Listed at Stavanger City Hall 16.3.1659, and included in the city's book page 140.

27.2.1663 (Kielland's collections packages 2-1 and 2-3 - reference to "ad dipl" and Erichsen, 1903, page 296) Anne widow after Karsten Lytke sold a farm to Morten Seehusen . It had previously been mortgaged to Morten Seehusen. Knut Klaussen and Lars Sørensen were neighbors.

7.12.1664 (SAS, PA 11 Kiekand, package 10A and in summary in SBA, PA Axel Kielland, package 2), Mayor Severin Pedersen Godtzen sold to his brother-in-law Morten Seehusen and my daughter Elisabet ("Lisebeth") Severinsdatter for 200 riksdaler a reason and property called Jesper Bager's Land. It lies directly above his inherent ground. They must keep it in its lifetime. Basic Rent. Signed by Severin Godzen and Elisabet Trane. Severin Godzen's seal . Inscription below of 22.3.1688 by Lisbet Trane as a widow: Her brother-in-law and dear daughter Elisabet Sørensdatter have now paid the 200 riksdalen. He has deducted debts and paid for debts in Hamburg.

29.8.1667 (Digital Archive, City Court Protocol BB7, page 52 and Erichsen, 1903, page 375), the late Laurits Falmersen owned a farm on Skagen called Horkens farm . Children's guardian Morten Seehusen and postmaster Søren Pedersen put it up for sale.

28.6.1668 (Erichsen, 1903, pages 403-404 and Kielland's collections package 2, add 3) sold Peder Sørensen (Erichsen adds: Godtsen) in Kvinesdal to Morten Seehusen : Erik Hanssen's grounds - a sea house with grounds and bulwark. It lay between the public at the floor of the deceased Iver Nilsen on one side and the estate of Herman Baker on the other. The deceased Willum Anderssen had purchased the widow of the late city bailiff Jakop Sørensen.

9.9.1674 (Erichsen, 1903, page 461) Peder Sørensen had read a letter of purchase at a house and mound in Stavanger that he now lives in and uses. Previously, the deceased belonged to Peder Knutsen . Morten Seehusen and Knut Klaussen sell their parts for 240 riksdaler.

10.2.1675 (Kielland's collections package 2, add 3 with reference to "ad diploma") baker Jørgen Klaussen sold to councilor Morten Seehusen a plot behind his sister Maren Evertsdatter , now inherent house and land. Just above the Seehusen's own kitchen windows. In length from Tverrgaten beyond the beach. With Nedre Algate to Jens Jenssen's Hiermanns - who councilor deceased Laurits Pedersen owned before - 21 years old. In width from the lower street to Tverrgaten to Maren Evertsdatter's 15.5 cubits. On to Jens Jenssen Hierman's nearest property across the well 21 cubits. Width along Jens Jenssen Hiermann to the lower gate 15.5 cubits. The ground was deserted. Basic rent for senior lecturer in Stavanger 5 Danish shilling and for parish priest 10 shilling. Witnesses Laurits Sørensen, Jørgen Klaussen's brother-in-law and Jørgen Heer citizen (seal a fish and on the helmet a standing bird).

7.3.1676 (Gundersen, 1953, page 90) pledged skipper Knut Olsen to Morten Seehusen for 100 riksdaler houses and property. 6% interest.

4.7.1678 (Kielland, Package 2 add 3, page 11), councilor Søren Torkelsen owned a house that was inherited until his son belongs to Jakop Sørensen. When shifted by him 28.04.1670 went got Morten Seehusen outlays in the house for 20 thalers. This court sold the Seehusen in 1678, a purchase letter published 4.7.1678 to citizen Ole Mortensen Vestmann.

24.11.1678 (Digital archive, mortgage book I, pages 64b-65) Ole Vestmann pledged his house and grounds called Horkens farm as parish priest to Sola Kristian Klaussen Jæger for 80 riksdaler. 5% interest. Witness Councilman Morten Seehuusen and Town Hall and City Writer Jørgen Kortsen.

14.2.1679 (Kielland's collections package 2, add 3 and Gundersen, 1953, page 92) sold Maren Evertsdatter - widow after Laurits Jenssen joins councilor Seehusen's house and plot between Almenngaten in the east and Jens Jenssen Hiermann's property in the west. Her husband had inherited the property from her parents. Hook Cabinet. Basic Rent.

27.11.1679 (Gundersen, 1953, page 92) Maren Evensdatter widowed Laurit Jenssen to Morten Seehusen a house between Almanngata in the east and Jens Jenssen Hiermann's house in the west.

23.8.1682 (HA med referanse til pantebok I side 17b) skjøtet Hertvig Godtzen og Hans Sørensen til rådmann Morten Seehusen på Arnegårds grunner.

28.8.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 17b-18) solgte medtjener Hartvig Godtzen og teologistudent Hans Godtzen til deres svoger rådmann Morten Seehusen Arnegårds grunner. Det var utlagt på skiftet etter deres avdøde stefar. Salgssum 400 riksdaler. Viser til at moren eller hennes barn kan løse inn eiendommen innen 20 år. Vitner er deres kjære mor (Under dokumentet skriver hun Lisbet Godtzen enke etter borgermester Søren Pedersen) og deres bror magister Jens Godtzen, Godske Godtzen og Henrik Godtzen.

10.7.1685 (Kielland, pakke 4c) oppbudsbo etter tidligere postmester Peder Lauritsen (han var i live). En sjøgrunn hvorpå Peder Lauritsens avbrente hovedvåning hadde stått med tvers ovenfor beliggende hage 160 riksdaler. En grunn ovenfor gaten som avdøde Peder Godkesen sist bode på 44 riksdaler. En hage ved Kleven, mellom Grimsageren og Morten Seehusens hage. Taksert til 24 riksdaler. Videre en sjøgrunn på Stranden fra sjøen opp gjennom, hvor det står to hus – som hører til andre. Taksert til 30 riksdaler. Vist til skifte etter tidligere rådmann Søren Pedersen 26.6.1671, som var Peder Lauritsens formann i ekteskapet. Barn: Peder Sørensen, Povel Sørensen, Kirsten Sørensen og Jannikke Sørensdatter (gm Matias Tanke).

27.2.1686 (jamfør Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) rådmann Seehusen kjøpte på auksjon to grunner som tilhørte og hadde vært bebodd av magister Klaus Lauritssen Scaboes enke Maren Schønnebøl. Den ene lå nedenfor Seehusens beboede grunn, den andre ved Hospitalet. 320 riksdaler 1 ort. Det var avdøde Marchen Henriksdatter og tidlige medtjener Laurits Klaussen til Domkirkens eiendommer. En del av Harestad i Goa skiprede med 3 pund korn i landskyld ble solgt til Klaus og Peder Lauritssønner for 170 riksdaler. Bak på dokumentet: Auksjonsskjøte på Marcken enke etter Hr. Lars’ grunn her nedenfor meg og så den grunnen ved Hospitalet for min sønn Hans Seehusen.

26.8.1691 (Erichsen, 1906, side 461-462 og SAS pantebok II side 47-48) solgte Johanne – enke etter Henrik Pettersen Reimers til Hans Lodhof vever en hagegrunn kalt Frans badskjærs grunn. mellom Albert Marckhes hus og Morten Seehuusens hage. Årlig sedvanlig grunnleie. Lovverge Kort Høyer og Wibolt Jæger er vitner.

27.9.1692 (Digitalarkivet, Pantebok 1b, side 100ff - https://media.digitalarkivet.no/view/23503/101, HA med referanse til pantebok II side 100, Erichsen, 1906, side 469 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet predikant til Stavanger domkirke Hartig Godtzen og med sin hustrues samtykke, til sin svoger rådmann Morten Seehusen to hageplasser ved Breiavatnet. Den ene like opp og nord ved min svoger Morten Seehusens hage, som jeg av min mormor matrone Johanna enke etter Her Henrik har tilforhandlet meg. Den andre hageplassen den tilforhandlede hage er liggende, som jeg av Sr. Jakop Skredders arvinger har kjøpt, og på samme hagegrunn har min svigermor sitt hus oppsatt som hun årlig der av bør gi for hele grunnen en riksdaler. Har mottatt betalingen på 80 riksdaler.

19.6.1693 (SAS, Pantebok 1b, side 102b-103b) skjøtet tidligere rådmann Morten Seehusen til borger Søren Pedersen Brun og hans hustru Ingeborg Gundersdatter en grunn på Skagen. Den ligger til sjøen mellom avdøde Thomas Kristensens tidligere tilhørende grunn i sør og til almenningen i nord. Årlig grunnleie. Vitner Lauritz Søfrensen og Kristen Lauritzen (i underskriften skriver han Kristen Lauritzen Hilm) begge borgere.

16.2.1694 (SAS Pantebok II side 125-126 - http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?show=126&uid=17118&urnread_imagesize=full&hode=ja&ls=1&x=11&y=4, Erichsen, 1906, side 481 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet Morten Seehusen med sin hustrues samtykke til Nils Olsen Urtegårdsmann på en hage nedenfor Hospitalet langs ved Jan Prahls hage. Årlig grunnleie 2 riksdaler. Vitner Laurtiz Søfrensen, Heilman og J. Praele. Lest for retten 23.2.1694.

29.8.1698 (NRA, Localia, pakke 43a, jamfør Gundersen, 1953, side 221-222 og SAS, pantebok IIa side 39b-40) solgte Peder Jenssen og hans hustru Anne Karstensdatter til Beate Karstensdatter sin andel i en grunn i Krigen på Strandgaten mellom Elisabeth – enke etter Morten Seehusen og Jørgen Pedersens enke. Av en etterskrift på dokumentet i NRA framgår det at eiendommen var benefisert gods. Tre segl: Peder Jensen med et bumerke, Kristen Jensen Brun med et dyr som holder et kors og Bartun.

Morten married Elisabeth Søfrensdatter Godtzen on 13 Feb 1659 in Stavanger, Rogaland, Norway. Elisabeth (daughter of Søfren Pedersen Godtzen and Elisabeth Christensdatter Trane) was born on 26 Aug 1639 in Stavanger, Rogaland, Norway; died on 4 Dec 1714 in Stavanger, Rogaland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

The Godtzen family:
A total of ten brothers Godtzen across Jutland came to Stavanger in the first half of the 1600s. They were given all positions of office, among others. other as councilors in Stavanger. Søfren Pedersen Godtzen operated a trade, and owned ships and eventually bought up a large number of properties both in the city and around the county. He was in his time the richest man in the city and became mayor. The family's position in Stavanger throughout the 17th century was strengthened by marrying a number of his 18 children. He was himself a wiger to another powerful man in Stavanger, Christen Thrane. The Trane family: Christen Trane, smith bailiff over Stavanger County, Christen Christensen Thrane, operated a trade, owned ships and was a customs officer. Rector M. Bemtsen writes about him in his book Place name in Stavanger: “In 1612 & @ he, by Stavanger Domkapitel, he prepped the old trading house with facade facing Torvet, which has gained such wide space in Alex. Kielland's novels, the house where skipper Worse - lived. Later it was & now by Wpmann Johan Prahl. The last owner was the house Jacob Kielland & S0n, who in 1852 sold it to the municipality, which demolished it and the house and the back building of the "Worsesmauet" ril extension of the Square. u Seehusen and Smith: Kieland's text also mentions the Smith family. The connection is as follows: Shen (Severiu) and Elisabeth 7. bm, the daughter Elisabeth, married Morten Hansen Seehusen, from Holstein. Through his marriage, Seehusen was able to build up as a merchant and eventually took a leading position, both in business and through office as a councilor. When he joined Me in1694, it was his widow, Elisabeth Smensdatter, who took over the management of the business. When she died in 17 14, the business was taken over by her attorney and daughter, Laurits Andersen Smith, smn by Anders (Andrew) Smith. As a result, both the Godtzen family's and the Seehusen family's business came over to the Smith family's hands. The Smith family owned b1.a. "Blidensol."

Sofra Godtzen Pedersen (born in Denmark in 1599 , died in Stavanger in 1665 ) was the feudal lord in Stavanger from 1622 and Fogd of Jæren and valleys in 1632. Two years later he became city manager, and in 1638 he became mayor of Stavanger.
Sofra was in 1630 married to Elisabeth Christensdatter Trane (born in Stavanger in 1613 , died in Stavanger in 1684 . Both Godtzen and Crane families were old priest and futefamilier who came to Norway from Denmark and Germany . Sofra and Elizabeth had at least 18 children. Their daughter Anne Søfrensdatter Godtzen (born 10 June 1642 in Stavanger , died on 26 December 1710 in Søgne ) was married to "the wise priest Bjelland" Søren Schive .

In Stavanger Cathedral hangs today a epitaf Godtzen Lord Mayor and his family. Two of the children who died very young, is painted with englevinger.

Søfren married Elisabeth Christensdatter Trane on 10 Jan 1630 in Stavanger, Rogaland, Norway. Elisabeth (daughter of Christen Christensen Trane and Anna Jensdatter Køge) was born in 1613 in Stavanger, Rogaland, Norway; died on 16 Oct 1684 in Sandnes, Rogaland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

About Christen Christensen Thrane
Kongelig ombudsmand i Stavanger.

Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av ‎(S95)‎
Media-type Bok
Forkortelse Slekten Trane
Tittel Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av
Forfatter Terje Skrolsvik,
Publikasjon Hefte, ikkje innbunde

"Slektens våpen er: En gyllen trane i rødt felt, holdene en sten i dens venstre klo, og på hjelmen en gyllen trane. Historien kan fortelle at stenen er til selvhjelp. Hvis den sovner og mister stenen, faller stenen ned på dens andre ben, og den våkner"

Oppbevaringssted Austevoll folkebibliotek (R3)
Austevoll folkebibliotek
Storebø 5392 Norway
Telefonnummer.: ‎+4756180650‎

Christen Christensen Trane var Toller og handelsmann i Stavanger. Han ble født circa 1575. Han var sønn av Christen Trane og Magdalene Nilsdatter Semeleng. Christen Christensen Trane giftet seg med Anne Jensdatter den 29 april 1607 i Stavanger, Rogaland.1 Christen Christensen Trane døde den 9 mai 1644.

Barn av Christen Christensen Trane og Anne Jensdatter
Mette Christensdatter Trane f. c 1608, d. e 1680
Anne Christensdatter Trane+ f. aug. 1611, d. 16 okt. 1683
Elisabeth Christensdatter Trane+ f. 1613, d. 26 okt. 1684
Christen Christensen Trane+ f. c 1615, d. e 1660

[S21 S21] Ole Martin Kinnapel, Slekten Trane fra Viborg, s. 7.

Christen Christensen Trane d.y., sønn av Christen Christensen Trane d.e. og Karen Povelsdatter, ble født ca 1583 og døde etter 1647.

Christen Christensen Trane d.y. var borger, handelsmann og skipsreder i Stavanger. Levde fremdeles i 1647.

Christen giftet seg med Anna Jensdatter den 29 jul 1607 i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:
i. Anna Christensdatter Trane. Anna giftet seg med Tomas Cortsen Wegner ca 1629. Anna giftet seg deretter med biskop Markus Christensen Humle. De var barnløse.
ii. Elisabeth Christensdatter Trane ble født i 1613 og døde den 26 okt 1684 71 år gammel. Elisabeth giftet seg med Søfren Pedersen Godtzen den 10 jan 1630.
iii. Christen Christensen Trane d.a.y.
iv. Mette Christensdatter Trane

Christen Christensson Thrane b. 1583, m. 1607, Anna Jensdotter. He was a citizen and merchant in Stavanger, and exported wood, fish, skins and tallow. He owned some ships, several houses and a few sites in the town. It was the bishop of Stavanger, Lauritz Clasen Skaboe which arranged the wedding for Christen and Anne. She was half sister to Mrs. Clasen Skaboe. King Kristian IV was in town at this time, and he was invited to the wedding. He gave the newly-married couple a silver cup. Anna: Anna was born in Koege, Denmark

Christen Christensen Trane d.y. ble innskrevet som student i Rostock i 1603, samme år som sin bror Paul. Han var borger, handelsmann og skipsreder i Stavanger. Han levde fremdeles i 1647.

http://web.archive.org/web/20080622233550/http://www.nose.dk/Norge/trane.html#6

Christen Christensen Trane Født omkring 157515. Død efter 1647, Stavanger15.

Kjøpmann.15 Handelsmand og Stiftamtsskriver i Stavanger [Faye%3A s. 239], sees at have opholdt sig i Rostock i 1603, fik 12. april 1608 af Kong Christian 4. kongeligt Brev paa at være forskaanet for Bybestillinger (Raadmand, Byfoged, Kæmner), da de vare til Skade for hans Handel.16

Gift 19 jul. 1607, Stavanger17,18,16 med

Anne Jensdatter Død efter 164519.

Var ifølge Faye [s. 239] Søster af Bispinde Scavenius, hvilken Formening støttes ved gamle Familieoptegnelser. Ifølge Faye [s. 239] overvar Kong Christian 4. hendes og Christians Bryllup 7de Søndag efter Trinitatis 1607 og forærede Brudeparret et Sølv Kredentskar.16

Børn af Christen Christensen Trane og Anne Jensdatter:

14.6. Mette Christensdatter Trane, f. omkr. 1608, d. eft. 1680 15.6. Anne Christensdatter Trane, f. 1611 16.6. Elisabeth Christensdatter Trane, f. 1613, d. 1684 17.6. Christen Christensen Trane, f. omkr. 1615, d. eft. 1660

Kong Christian den IV av Danmark/Norge var gjest ved bryllupet i 1607

Innskrevet som student 1603 Rostock, Tyskland

Information rörande Christen Thrane (troligtvis farfar till denne Christen) hämtad från http://home.online.no/~kjelhoey/Genealogi/jeanettes/pafn28.htm#2112

11244. Christen Pedersen Thrane

Slektens eldste kjente agnatiske stamfar er kjøpmann og foged Christen Trane, f. ca. 1500 og var bosatt i Viborg. I denne by tilhørte [han han] allerede tidlig patriciatet, iflg. "Dipl. Viborg p. XXVI". Det er meget mulig at Christen Tranes far var Peder Trane som omtales som rådmann i Viborg 1514. En slektning Mogens Trane er rådm. sst. i 1525. Tøger Pallesen (Trane) i Donstrup, 1452, hørte meget sannsynlig til denne slekt.

Kjøpmann i Viborg - kanskje også fogd

Som det framgår av sitatet «Christen Trane vides at have været gift to Gange», mente altså Kielland [Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ... (1897), s. 223] at Christen og Peder (samt Else) hadde en felles far som hette Christen Trane. Selv om de to halvbrødrene Christen og Peder Trane til nå ikke er funnet nevnt med farsnavn noe sted, verken i norske eller danske kilder, er det allikevel sannsynlig at deres far hadde navnet Christen. Ett indisium på dette er at både Christen og Peder Trane hadde en sønn med navnet Christen, ett annet at i Christen Tranes segl [se fig. 4 i artikelen] finnes bokstavene C. C. Nye undersøkelser av danske kildeskrifter som dekker 1500-tallet har brakt to menn med navnet Christen Trane fram i lyset. Begge to finner vi i København. Den 4. april 1542 får vi opplyst at en Christen Trane [Christiern Tranne] bodde i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet [Kj%C3%B8benhavns Diplomatarium, bd. 6, s. 35]. Ut av sammenhengen ser det ut til at han i 1542 overlater huset til en annen [Anders Nielsen Bager]. Teoretisk sett kunne denne Christen Trane gjerne være Christen og Peder Tranes far, men i mangel av bevis må man foreløpig bare anse det for en hypotese. Tidspunktet kunne for øvrig passe vel overens med at han i 1542 kan ha vært enkemann. Som nevnt var Christen C. Trane født i 1533 og hans halvbror Peder var trolig født noe seinere, mellom 1545-1555. At Christen Trane i København nå flyttet kunne i så fall kanskje ha sammenheng med at han giftet seg på ny og at han sammen med sin nye kone kan ha flyttet ut av byen. Tar man utgangspunkt i at vanlige folk som regel ikke flyttet så veldigt langt, kunne man gjette på at han kanskje kan ha slått seg ned et eller annet sted på Sjælland eller i Malmø. I 1582 finner vi også at en Christen Trane betalte leie av en gård eller en grunn «Ved Vollen» i København, som var eid av «hellig Gesthuus hospital». I en «Jordbog paa kiøbstedtz goidz til hellig Gesthuus hospital» finner vi denne innførselen: «Ved Vollenn. Michel Fyrbøder viij marck. Hanns Mynther xij marck. Christenn Trane ix marck.» [Kj%C3%B8benhavns Diplomatarium, bd. 1, s. 524]. Ettersom disse to Christen Trane nevnes med hele 40 års mellomrom, synes det lite sannsynlig at det kan være samme mann. Det må i så fall innebære at det finnes en Christen Trane i København samtidig med Christen Trane i Stavanger [1533-1600 1533-1600], men det kunne teoretisk sett også være Christen Trane i Stavanger som her kan ha betalt leie [i København år 1582] på en annens vegne (, for eksempel sin stemor eller hittil ukjente søsken).

Information (nedan) rörande Christens bror, Peder Trane, hämtad från http://home.online.no/~kjelhoey/Genealogi/jeanettes/pafn26.htm

I Stavanger førte familien som våpenmerke i rødt felt en gylden trane, holdende en kule i den venstre klo, på hjelmen en gylden trane. Andre grenser av familien førte våpenmerke i blått felt en gylden trane.

Foged i Sunnhordland 1593, foged i Strandvig Skibrede 22. okt. 1594. Sorenskriver i Hardanger og Voss 1598. Befalingsmann over Apostels Gods 18. juni 1599.

Peder (Christensen ?) Trane Født omkring 1550. Peder Christensen Trane kaldes 1593 Foged i Søndhordland, 22. okt. 1594 Foged (Strandvig Skibrede), 1598 Sorenskr. i Hardanger og Voss, 18. juni 1599 Befalingsmand over Apostels Gods; levede 1600 i Stvgr. At Christen og Peder Trane var søsken, framgår klart av Stavanger Domkapitels Protokol 27. juni 1600: «Vii capitel wdj Staffuanger etc. kiendis etc., att den 27. junij, offueruerendis erlig oc velact mand Peder Trane paa sin broders Christen Tranis, kong: mats foget wdj Staffuangers leen, vegne, ...». I Povel Tranes stambok framgår det at Peder Trane var hans [Povels Povels] salig fars halvbror. Det finnes foreløpig ikke nok opplysninger om Peder Trane som kan bidra til å estimere et tilnærmet nøyaktig fødselsår. Han kan teoretisk sett være født når som helst mellom 1535 og 1555. De få opplysninger som er kjent om hans karriere og hans barn, taler imidlertid for at hans fødselsår mest sannsynlig må være mellom 1545-1555. Kielland, skriver at Peder Trane og Karine havde flg. børn: En datter, gift med en Hans (begge døde før 20. juni 1631, og efterlod sig en datter gift med Mathias Hanssen paa Spiklevik, Søndmøre, samt Peder Hanssen og Simen Hanssen); Christen Pedersen Trane (var død 1631 og havde efterladt Børn); Michel Pedersen Trane; Margrethe Pedersdatter Trane (skifte 24. okt. 1670). - O.M.Kinnapel (1978) har endnu to børn: Knut Pedersen Trane, bosat i Vegsund og Ingeborg Pedersdatter Trane, gift med skredder i Trondheim Tøger Nielsen. Men ifølge et utrykt dipl. 20. juni 1631 (som Kielland har set) er flg. personer opført som arvinger til en gård [hvem er det de arver?, og hvilken gård?]: Michel Pedersen Trane, Christen Pedersen Trane, Margrethe Pedersdatter Trane, Mathias Hansens hustru og hustruens to brødre Peder og Simen Hansen. Gift _____med Karine Michelsdatter Død omkring 1630 Karine, boede 1603 i Stvgr., levede endnu 1626. [Kielland kender ikke hennes efternavn]. [Gift 1° med Peder (Christensen ?) Trane (f. omkr. 1550); Gift 2° med Hans Simensen (omkr. 1570 - -----------------------------------------------

Ytterligare info hämtad från Fogd Christen Pedersen Thrane, til Dostrup Notater: Var Kjøpmann og fogd i Viborg.

http://www.nermo.org/slekt/d0036/g0000077.html#I14332

Christen THRANE
1500 - ____
RESIDENCE: 4 Apr 1542, Bosatt i Vandmøllestredet, København ?
OCCUPATION: (Kjøpmann i Viborg ?)
BIRTH: 1500, Danmark (Viborg ?) (usikre foreldre)
DEATH: (1559 ?) (Viborg, Jylland ?)
BURIAL: (en Christen T. eide 1582 eiend. i Kbh.)

Family 1 : Kirsten Pallesdatter SPLID
MARRIAGE: ABT 1530, Viborg (usikkert ekteskap ?) (ev en annen Kirsten Pallesd. ?)
Family 2 : Margrethe PEDERSDATTER
MARRIAGE: ABT 1542, (?)

adelsmann fra Viborg, Danmark

Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av ‎(S95)‎
Media-type Bok
Forkortelse Slekten Trane
Tittel Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av
Forfatter Terje Skrolsvik,
Publikasjon Hefte, ikkje innbunde

"Slektens våpen er: En gyllen trane i rødt felt, holdene en sten i dens venstre klo, og på hjelmen en gyllen trane. Historien kan fortelle at stenen er til selvhjelp. Hvis den sovner og mister stenen, faller stenen ned på dens andre ben, og den våkner"

Oppbevaringssted Austevoll folkebibliotek (R3)
Austevoll folkebibliotek
Storebø 5392 Norway
Telefonnummer.: ‎+4756180650‎

Vår Felles slektshistorie Slede/Dall-greina, "CD-ROM," s. 553.

Http://www.nose.dk/Norge/trane.html

Christen Pedersen Trane var kjøpmann og fogd i Viborg, Danmark.
Død etter 1550
FØDT: ABT 1500, Viborg, Jylland.,,DENMARK
1.Ekteskap: ,,DENMARK. Med Kirsten Pallesd.
2.Ekteskap: Viborg, Jylland.,,DENMARK. Med Margrethe Pedersd.

http://www.nose.dk/Norge/trane.html#2

se 1.0

Som det framgår av sitatet «Christen Trane vides at have været gift to Gange», mente altså Kielland [Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ... (1897), s. 223] at Christen og Peder (samt Else) hadde en felles far som hette Christen Trane. Selv om de to halvbrødrene Christen og Peder Trane til nå ikke er funnet nevnt med farsnavn noe sted, verken i norske eller danske kilder, er det allikevel sannsynlig at deres far hadde navnet Christen. Ett indisium på dette er at både Christen og Peder Trane hadde en sønn med navnet Christen, ett annet at i Christen Tranes segl [se fig. 4 i artikelen] finnes bokstavene C. C.1 Nye undersøkelser av danske kildeskrifter som dekker 1500-tallet har brakt to menn med navnet Christen Trane fram i lyset. Begge to finner vi i København. Den 4. april 1542 får vi opplyst at en Christen Trane [Christiern Tranne] bodde i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet [Kj%C3%B8benhavns Diplomatarium, bd. 6, s. 35]. Ut av sammenhengen ser det ut til at han i 1542 overlater huset til en annen [Anders Nielsen Bager]. Teoretisk sett kunne denne Christen Trane gjerne være Christen og Peder Tranes far, men i mangel av bevis må man foreløpig bare anse det for en hypotese. Tidspunktet kunne for øvrig passe vel overens med at han i 1542 kan ha vært enkemann. Som nevnt var Christen C. Trane født i 1533 og hans halvbror Peder var trolig født noe seinere, mellom 1545-1555. At Christen Trane i København nå flyttet kunne i så fall kanskje ha sammenheng med at han giftet seg på ny og at han sammen med sin nye kone kan ha flyttet ut av byen. Tar man utgangspunkt i at vanlige folk som regel ikke flyttet så veldigt langt, kunne man gjette på at han kanskje kan ha slått seg ned et eller annet sted på Sjælland eller i Malmø.1 I 1582 finner vi også at en Christen Trane betalte leie av en gård eller en grunn «Ved Vollen» i København, som var eid av «hellig Gesthuus hospital». I en «Jordbog paa kiøbstedtz goidz til hellig Gesthuus hospital» finner vi denne innførselen: «Ved Vollenn. Michel Fyrbøder viij marck. Hanns Mynther xij marck. Christenn Trane ix marck.» [Kj%C3%B8benhavns Diplomatarium, bd. 1, s. 524].1 Ettersom disse to Christen Trane nevnes med hele 40 års mellomrom, synes det lite sannsynlig at det kan være samme mann. Det må i så fall innebære at det finnes en Christen Trane i København samtidig med Christen Trane i Stavanger [1533-1600 1533-1600], men det kunne teoretisk sett også være Christen Trane i Stavanger som her kan ha betalt leie [i København år 1582] på en annens vegne (, for eksempel sin stemor eller hittil ukjente søsken).1

Slektshistoriske oplysninger om Fosse - Ætten med et tillegg om ættene Galtung, Smør, Dal, Orm og Trane utarbeidet av Ola Aurenes, Stavanger 1932. Side 24 nr. 1.

Christen Trane var antagelig bosatt i Viborg og var gift 2 ganger. Flere av hans barn kom til Norge: sønnen Christen Christenson Trane var foged og gift med lagmann Nils Jonsons datter Magdalena, Peder Christenson Trane var sorenskriver i Hardanger og Voss.

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=480&storleik=150

Christen married Anna Jensdatter Køge on 29 Jul 1607 in Stavanger, Rogaland, Norway. Anna was born in 1587 in Køge, Sjælland, Denmark; died in 1645 in Stavanger, Rogaland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]