|
JEM Genealogy
Ornes Moore Motley Echols Edwards Fackler Parsons Reynolds Smith Brown Bruce Munger Beer Kern Viele Nims Baker Bondurant Von Krogh Magnus Munthe and others |
Carl Harald von Krogh Beyer
1891 - 1960 (68 years)-
Name Carl Harald von Krogh Beyer Birth 15 Nov 1891 Oslo, Oslo, Norway 
Christening 25 Dec 1891 Oslo, Oslo, Norway - Kildeinformasjon: Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 6 (1891-1899), Fødte og døpte 1892, side 38.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5435&idx_id=5435&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-39
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060901010084.jpg
Gender Male Census 1900 Bergen, Hordaland, Norway EBK 1 Jul 1903 Bergen, Hordaland, Norway Confirmation 23 Apr 1908 Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Norway - Kildeinformasjon: Bergen fylke, Johannes, Ministerialbok nr. C 2 (1907-1924), Konfirmerte 1908, side 17.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=280&idx_id=280&idx_listetype=kf&idx_kjonn=b&uid=ny&idx_side=-15
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050425030681.jpg
Census 1910 Bergen, Hordaland, Norway Address 1920 Bergen, Hordaland, Norway Address:
Bergens adressebokNBL SNL WIKI Death 26 Jul 1960 Avernakø, Svendborg, Denmark Burial 2 Aug 1960 Haslum, Bærum, Akershus, Norway Person ID I23921 Master Last Modified 11 Jul 2021
Father Freydar Dekke Høegh von Krogh Beyer, b. 31 Dec 1864, Bergen, Hordaland, Norway d. 6 May 1933, Bergen, Hordaland, Norway (Age 68 years) Mother Flora Charlotte (Müller) Beyer, b. 15 Oct 1862, Bremen, Germany d. 3 Dec 1912, Bergen, Hordaland, Norway (Age 50 years) Family ID F6278 Group Sheet | Family Chart
- Kildeinformasjon: Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 6 (1891-1899), Fødte og døpte 1892, side 38.
-
Event Map 
Birth - 15 Nov 1891 - Oslo, Oslo, Norway 
Christening - 25 Dec 1891 - Oslo, Oslo, Norway 
Census - 1900 - Bergen, Hordaland, Norway EBK - 1 Jul 1903 - Bergen, Hordaland, Norway 
Confirmation - 23 Apr 1908 - Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Norway Census - 1910 - Bergen, Hordaland, Norway Address - Address:
Bergens adressebok - 1920 - Bergen, Hordaland, Norway
Death - 26 Jul 1960 - Avernakø, Svendborg, Denmark 
Burial - 2 Aug 1960 - Haslum, Bærum, Akershus, Norway = Link to Google Earth
-
Notes - Store norske leksikon
Litteraturhistoriker og litteraturformidler. Foreldre: Bokhandler Freydar Dekke Høegh von Krogh Beyer (1864–1933) og Flora Charlotte Müller (1862–1912). Gift 22.3.1919 med Eidis Johannessen (16.1.1893–30.5.1977), datter av kontorsjef Edvard G. Johannessen (1848–1922) og Johanne Martine Bartz (1863–1937). Far til Edvard Beyer (1920–); sønnesønn av Fredrik Beyer (1827–1903).
Harald Beyer er først og fremst kjent som formidler av litteratur og litteraturhistorie. Han var en av våre mest produktive litteraturforskere og -anmeldere i første halvdel av 1900-tallet.
Beyer vokste opp i en bergensk bokhandlerfamilie, med tre generasjoner av bokhandlere på farssiden bak seg. Moren var tyskfødt. Ved Bergen katedralskole, der Beyer tok examen artium 1910, opplevde han vitenskapelig aktive lærere som Wergeland-spesialisten Vilhelm Troye, litteraturforskeren Sigurd Høst og filologen Gerhard Stoltz. Blant sine universitetslærere i Kristiania har Beyer selv fremhevet filosofen Arne Løchen, litteraturhistorikeren Gerhard Gran og norrønfilologen Magnus Olsen. (“Den siste lærte meg ved sine interpretasjonsøvelser hva vitenskapelig metode er.”)
Da Beyer tok språklig-historisk embetseksamen 1917, fantes det ennå bare én universitetsstilling i landet i nordisk litteraturhistorie. Den ble 1920 besatt av den bare fire år eldre Francis Bull. Beyers muligheter til selv å oppnå en universitetsstilling var altså små. Han tilhører den siste generasjonen av norske litteraturforskere som måtte dyrke sin vitenskap ved siden av det daglige skolearbeidet. Beyer ble dr.philos. 1924 på en avhandling om Søren Kierkegaard.
Beyer var lektor i den høyere skolen i 34 år, først i Haugesund (1917–22) og senere ved Bergen katedralskole (1922–51), bare avbrutt av et ettårig engasjement som norsk lektor ved universitetet i Hamburg (1930–31). Først 1951 – det året han fylte 60 – fikk Beyer et professorat i europeisk litteraturhistorie, med særlig plikt til å undervise i norsk og tysk litteratur, ved det nyopprettede universitetet i Bergen.
Under disse vanskelige arbeidsforhold var Beyer en av sin generasjons mest produktive norske litteraturforskere, samtidig som han utfoldet en stor anmeldervirksomhet i Bergens Tidende (ca. 1600 artikler i årene 1919–60). Til tross for at styreverv og adminstrasjon vel ikke lå hans hjerte nærmest, tok han også sin tørn i det bergenske kulturliv som formann for Den Nationale Scenes representantskap, preses for Selskapet til Videnskapenes Fremme og medlem av rådet for L. Meltzers høyskolefond. Men da han ble konfrontert med planene om et Institutt for europeisk litteraturhistorie knyttet til sitt professorat, skal han ha avlevert følgende minneverdige replikk: “Jeg vil ikke være noget institutt.”
I sin hjemby Bergen oppnådde Beyer en enestående posisjon som en fargerik og original kulturpersonlighet. Bergenserne kunne nok av og til smile over alle historiene om hans distraksjon i møte med dagliglivets trivialiteter, men det var en godlynt reaksjon som ikke reduserte den store respekt han ble møtt med fra alle lag av byens befolkning.
Beyer tilhørte en generasjon av litteraturforskere som ikke gjerne talte om teori og metode. Generasjonens selvfølgelige teorifundament var 1800-tallets historisme. I sentrum for oppmerksomheten stod ikke de litterære tekstene selv, men tekstenes historiske og idéhistoriske sammenheng. Først og fremst var Beyer komparatist. Det gjelder både gullmedaljeavhandlingen Henrik Wergeland og Henrich Steffens, doktoravhandlingen Søren Kierkegaard og Norge og det store tobindsverket fra hans senere år, Nietzsche og Norden. Selv oppfattet Beyer dette verket som “tredje ledd” i en trilogi: “Steffens (dvs. romantikken) og Wergeland, Kierkegaard og Norge, og til slutt Nietzsche og Norden.”
Beyer har selv opplyst at planene til Nietzsche og Norden går tilbake til 1930-årene og opplevelsen av en dyptgående europeisk kulturkrise, som ikke minst nazismens fremmarsj i Tyskland vitnet om. Under okkupasjonsårene 1940–45 var Beyer en aktiv deltaker i “holdningskampen” mot nazismen, og hadde et kortere fengselsopphold i 1943. I motstandskampen ble Wergeland en inspirator, noe som resulterte både i hans populærbiografi Henrik Wergeland, basert på forelesninger ved Bergens Museum under krigen, og en tekstutgave av Wergelands dikt, Wergeland for hvermann.
Ved siden av de større arbeidene omfatter Beyers vitenskapelige forfatterskap også et betydelig antall artikler, sentrert om de forfattere som stod ham særlig nær: Holberg, Wergeland, Ibsen, Bjørnson, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun og Kinck. Utvalg av hans artikler er samlet i Fra Holberg til Hamsun. Skrevet og talt og i et posthumt utgitt minneskrift til hans 70-årsdag ved hans sønn, professor Edvard Beyer, Norsk og fremmed. Artikler i utvalg.
I forlengelsen av sitt vitenskapelig forfatterskap var Beyer en meget aktiv litteraturformidler, lærebokforfatter og tekstutgiver. Han har både skrevet en tyskspråklig oversiktsfremstilling av norsk litteraturhistorie, Norwegische Literatur, e en mindre Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium og en større Norsk litteraturhistorie (amerikansk utgave 1956). Norsk litteraturhistorie, som vil vise “hvordan norsk natur, lynne og historie blir gjenspeilt i litteraturen”, var fra 1950-årene til midten av 1990-årene den mest brukte lærebok på sitt område ved norske universiteter og høyskoler. Beyer var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946 og av Selskapet til Vitenskapens Fremme.
Ser vi ut over Beyers livsverk, trer dimensjonene i dette frem. “Bortsett fra Francis Bull kunne neppe noen i hans generasjon gjøre ham rangen stridig som nasjonallitterær pedagog” (Fr. W. Thue). Et annet hovedtrekk er den nære sammenhengen hohos ham mellom livsholdning og litteraturvitenskap. Blant de tre komponentene i den europeiske kulturarv som han nevner i innledningskapitlet til Nietzsche og Norden – “den klassisk humanistiske tradisjon”, “de jødisk-kristne trosverdier” og “deen moderne naturvitenskap med sitt biologiske syn på mennesket” – er det gjennom hele hans forfatterskap tydelig hvor han selv stod. Beyer “så det som sin oppgave å formidle åndsverdier, som nok hadde litterær form, men som i siste instans var av moralsk karakter” (W. Dahl). Verker
Bibliografi i H. Beyer: Norsk og fremmed, 1961 (se nedenfor), s. 165–173
Til belysning av 1814 (sm.m. F. Bull, H, Lund, J. Midgaard og S. Norderberg), 1914
Henrik Wergeland og Henrich Steffens, 1920
Søren Kierkegaard og Norge, dr.avh., 1924
Norwegische Literatur, Breslau 1927
Henrik Ibsens Peer Gynt, Det norske studentersamfunds folkeskrifter nr. 14, 1928
Fra Holberg til Hamsun. Skrevet og talt, 1934
Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium, 1933 og senere utg. (nyn. utg. Norsk boksoge, 1939)
Henrik Wergeland. Thi Frihed er Himmelens Sag, 1946
Wergeland for hvermann. Lyrikk og prosa, 1947
Norsk litteraturhistorie, 1952 og senere utg.
Nietzsche og Norden, 2 bd., UiB Årbok. Hist.-antikv. rekke 1958 nr. 1 og 1959 nr. 1, Bergen 1958–59
Norsk og fremmed. Artikler i utvalg, minneskrift til syttiårsdagen for hans fødsel 15. november 1961, 1961
Kilder og litteratur
Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre. Festskrift til Francis Bull på 70-årsdagen, 1957, s. 184–194
Stud. 1910, 1960, s. 19
F. Bull: “Minnetale over professor Harald Beyer”, i DNVA Årbok 1961, s. 51–54
W. Dahl: “Harald Beyer”, i Fagprofiler ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen 1946–1996, Bergen 1996, s. 9–15
N. Roll-Hansen m.fl.: Universitetet i Bergens historie, bd. 2, Bergen 1996, s. 466, 483–484, 487, 490–491, 531
- Store norske leksikon
This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.2, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Maintained by John Moore. | Data Protection Policy.